NKNS (hjem)  
Behandlingstilbud Bruker # pårørende Behandlingsveileder Kontakt Om oss Aktuelt
Kontaktinformasjon
Aktuelle saker
Representanter
Aktivitetskalender
Møtereferat
  Referat fra møte 30.11.09
  Referat fra møte i Bodø 13. og 14.02.08
  Referat fra møte i Sandefjord
  Referat fra møte i Tromsø 16.06.05
  Workshop om nevropsykiatri/nevropsykologi og spiseforstyrrelser 8. mars 2005
  Referat fra møte i Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser, 16.juni 2004
  Referat fra møte i Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser, 8. mars 2005
Organisering
Nasjonal koordinator
Regionalkoordinatorer

Workshop om nevropsykiatri/nevropsykologi og spiseforstyrrelser 8. mars 2005

Tirsdag 8. mars ble det avholdt en workshop i regi av Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser på Radisson SAS Airport Hotel.

Dagen ble innledet av nasjonal koordinator, Sigrid Bjørnelv.

Elisabeth Wentz (fra avdeling for barne- og ungdomspsykiatri ved Gøteborgs Universitet) foreleste om nevropsykiatri/nevropsykologi og spiseforstyrrelser. For informasjon om faglig innhold, henvises det til vedlagte Power Point-presentasjon.

Etter foredraget ble det åpnet for diskusjon rundt hvilke konsekvenser denne kunnskapen bør ha relatert til behov for prioritering og behandling. Et spørsmål som tidlig kom opp, var om vi er gode nok til anamnese i forhold til pasientens forhistorie (”sykdom før sykdom”?). Dersom vi finner tegn forenlig med en diagnose innen autismespekteret, vil det i så fall ha betydning for valg av tilnærming/behandling av spiseforstyrrelsen? Det vil uansett alltid være viktig å ta utgangspunkt i pasientens livsverden. Poenget vil ikke være å tenke enten/eller, men å ”finstille” behandlingen. Kunnskap om lidelsene inne dette spekteret gir først og fremst behandlingsmessige konsekvenser i form av vurderinger knyttet til pasientens styrke/sårbarhet. Det vil ikke være nødvendig å screene alle med tanke på mulige diagnose inne dette spekteret, men det kan være en god ide i tilfeller der terapeuten opplever at noe er litt ”utenom det vanlige”. Hvilken behandling vil egne seg for nettopp denne pasienten? Behovet for tverrfaglig samarbeid ble understreket.

Erfaring viser (jmf. Kari Rød) godt utbytte av kunst- og uttrykksterapi i forhold til pasienter med autistiske trekk og spiseforstyrrelser. Likedan kan gjerne kognitiv atferdsterapi benyttes.

Målet med behandlingen må være klart, men også realistisk. Noe underliggende symptomatologi må pasienten muligens lære seg å leve med. Det trenger ikke å være et mål at alle symptomer relatert til spiseforstyrrelsen blir borte, men at restsymptomene er til å leve med. Man kan også ha i bakhodet at variasjonen innen normalpopulasjonen også er mye større enn ”folk flest” tror. Et hovedspørsmål vil være hvordan den enkelte kan gis best mulig livskvalitet. Husk kravet om individuell plan (behov, ressurser, ulike hjelpeinstanser, etc.). Hvordan kan vi benytte ulik type kunnskap og kompetanse for å tilrettelegge et best mulig tilbud?

Det er et ubesvart spørsmål om langvarig spiseforstyrrelse i moderat grad kan gi permanent hjerneskade. Dette er foreløpig ikke bevist, men det er en mulighet vi bør mistenke inntil forskningen kan gi oss klarere svar. Slike, og andre spørsmål, forteller noe om spiseforstyrrelsenes alvorlighetsgrad. Videre understreker dette nødvendigheten av rett behandling til rett tid. Det har vist seg at det å ha hatt Anorexia Nervosa i 10-12 år gir dårlige prognoser. Dette kan tyde på at sulten påvirker hjernen, selv om skadene muligens er reversible.

Worshoppen ble avsluttet kl. 15.00.

Referent: Mia Sve



 
Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser • 7600 Levanger • Tlf 74 09 86 67 • Faks 74 09 73 07  Utskrift